En glassblåser i blodet

Det er ikke tilfeldig at Martin Johansson valgte et av verdens eldste fag som sitt yrke. Han er femte generasjon glassblåser på Hadeland.

Å gå inn gjennom dørene til Glasshytta på Hadeland Glassverk er som å komme til en annen tid. Menneskene som jobber under intens konsentrasjon, som utfører et håndverk med røtter langt tilbake. Blikkene er fokusert, kroppene stramme, bevegelsene raske – men nøyaktige. De kan ikke gjøre feil, må treffe akkurat i tide for å forme glasset slik de vil. Lydene er mekaniske, skarpe, men likevel beroligende og regelmessige. Det blåses og snurres, klippes og knipes.

Hadeland Glassverk glassblåsing, håndverk i generasjoner.

Varmen er intens fra alle ovnene, det er over 1000 grader der inne, men også fra enden på glassblåsernes lange stenger. Gnistene fyker, røyken stiger opp i taket høyt der oppe. Hallen er grov, her foregår produksjon. Likevel så mye vakkert å se på. Glasset som former seg, fra glødende masse til nøytral klump til vakkert kunstverk i løpet av sekunder. Man kan lett forstå fascinasjonen og tilfredsstillelsen i å utføre denne prosessen.

Hadeland Glassverk glassblåsing, håndverk i generasjoner.
Gnistrer: Martin brenner seg ikke, men det har blitt noen hullete t-skjorter i årenes løp.

Familie av glassblåsere

– Selv er jeg femte generasjon glassblåser, forteller Martin Johansson, som har jobbet på glassverket i “bare” 13 år.

Hans tippoldefar Joacim Johansson kom med familien fra Sverige til Hadeland på 1860-70-tallet. Joacims sønn, Johan Wilhelm Johansson ble glassmester og har ord på seg for å være den kanskje aller dyktigste mesteren i Hadelands historie. Hans sønn igjen – Willy – ble en særdeles produktiv designer. Han designet over 200 kunstglassmodeller og en rekke vinserier, og ble berømmet med priser i inn- og utland.

Hadeland Glassverk glassblåsing, håndverk i generasjoner.

– Min farfar var kunstnerisk leder og designer her fra 1947 til 1988, forteller Martin. Han snakker mens hans jobber, svinger stanga fra ovnen til stolen, holder den glødende massen i hånda i en slags klut av våt og herdet papp i mange lag, bare en centimeter tykk. Han snurrer og former, glassmassen vokser og lystrer, mens flammene slikker oppover og gnistene fyker.

– Jeg husker at jeg farfar leide meg gjennom hallen da jeg var liten gutt, da var det over 200 mann som jobbet her, det gjorde inntrykk.

Hadeland Glassverk glassblåsing, håndverk i generasjoner.

Læremester

Martin vokste altså opp med glassverket og historien herfra. Faren Øivind arbeidet også her, og da Martin selv var 20 år gammel, begynte han i lære. Han ville bli en del av det samholdet han hadde observert og hørt om, og finne ut hva det egentlig dreide seg om alt sammen.
– Det var et tøft miljø, jeg ble fort voksen, forteller han. Men han fikk raskt håndverket under huden, som alle sine forfedre. Mye takket være Erik Smedsrud, som har jobbet her i 44 år. Erik ble “oppdaget” av Martins farfar da han bare var 16 år gammel.

– Farfar så talentet hans, han visste at Erik kunne bli en av de beste. Og det ble han, han er i verdensklasse, sier Martin mens vi følger læremesterens rutinerte bevegelser rundt ovnen. 
Men slikt vil ikke Erik høre. Han fokuserer heller på å fange den nøyaktige mengden glassmasse som skal til for å lage en kork til en karaffel.

Aldri utlært

– Du må gjøre de rette tinga på de rette tidspunkta. Hvis du ikke nøler, men er på hele tida, kan du lage hva som helst, sier Erik. Tidspresset handler om at temperaturen i glasset synker dramatisk med én gang det kommer ut av ovnen. Og man må jobbe mens det er varmt nok til å bli formet. 
Erik røper en av grunnene til at mange har jobbet her så lenge: – Yrket tar så lang tid å lære, man blir aldri utlært.   

For Martin handler det om kreativitet. Og samhold.
– Vi tøyer grenser, og jobber i team. Det er høyt tempo, så vi må være en sammensveiset gjeng. 
Kreativiteten og kjærligheten til faget har fått utløp i en egen kunstglass-serie som består av en vase og en bolle. – Serien er døpt “Ina”, etter min kone, sier Martin.

Hadeland Glassverk glassblåsing, håndverk i generasjoner.
Instruerer: Martin hjelper Milla Gjærløw Gabrielsen (10) med å blåse sitt eget glass.

Med publikum

I glasshytta får de ikke jobbe i fred, mange besøkende er innom hver dag, særlig nå i sommersesongen. Glassblåserne hjelper så man får lage sine egne glass, de forklarer og forteller. Man kan også dekorere glasset sitt om man vil, glassliping er nemlig et annet presisjonshåndverk som utføres i hallen.

Resultatet av de eldgamle håndverkstradisjonene som fortsatt lever i beste velgående kan beundres både rundt i hallen og ellers på området. Vaser, glass og kupler havner i butikkene, og små og store kunstverk pynter opp i alle bygninger. Til glede og inspirasjon for nye og eldre generasjoner.