Historie

Hadeland Glassverk ble anlagt på grunn under gården Mo på Jevnaker i 1762 og produksjonen kunne starte i 1765. I den første tiden bestod produksjonen i hovedsak av flasker, apotekerglass, medisinglass og glass til husholdningsbruk. I 1852 overtok Ole Chr. Berg som bestyrer ved Hadeland og under hans ledelse gjennomgikk verket en rivende utvikling. Produksjonen ble lagt om til småglass som omfatter alt fra vinglass til boller, fat, blomsterglass og vaser. På 1800-tallet brukte man modeller av glass fra andre land i Europa. I 1920-årene begynte man med egen utvikling av modeller.


I 1739 fikk ”Det Kongelig Allernaadigst Octrojerende Nordske Compagnie” sine privilegier av Kong Christian VI. Norge var på den tid utvilsomt den minst utviklede del av det dansk-norske fellesriket. Før 1739 besto industrivirksomheten i Norge av et sølvverk på Kongsberg, kobbergruver på Røros, samt en del små jernverk på Østlandet, alt fra 1600-tallet. Nesten all transport foregikk på vannet, langs kysten og på de store elvene og innsjøene. Innenlands fantes bare dårlige kjerreveier og stier. Det var således ikke så unaturlig at Kong Christian VI og hans rådgivere fant ut at norske ressurser kunne utnyttes bedre. Derfor undertegnet Kong Christian i 1739 et fullmaktsbrev som ga dette nyopprettede selskap meget omfattende rettigheter. Kompaniet fikk rett til å utnytte praktisk talt alle land


De gamle glassverkene var alle på en måte ”en stat i staten”. De hadde sine egne arbeidsreglementer, skole- og boligordninger og pensjonsavtaler. De reglementene som gjaldt ville neppe blitt akseptert av dagens mennesker, men de ble etablert for å sikre og ta vare på arbeiderne ved glassverkene og deres familier hvis det skulle oppstå problemer. Det fantes f.eks. bestemmelser om arbeidsledighet kalt ”Wartpenger”, om pensjonsordninger, enkeltpensjoner og om skoletilbud for barna. Alle sammen var rettigheter som ikke var vanlig for folk flest. Fri bolig, eller ”fritt hus, lys og brenne” var også en del av arbeidsvilkårene. Folketellingen fra 1875 viser at 401 personer bodde i Verkets hus. En særlig fornøyelig bestemmelse fra Hadeland Glassverks reglement lyder: ”Da det og har hendt at mellem Quinde-Kiønnet i Hytten har viist sig Tvistigheder hvorudi Mændene omsider have taget Deel, saa forbydes det herved alle paa Werket værende Koner og Piger at komme i Hytten unden naar de bringer noget at spise og drikke, hvorefter de da forføye sig hiem…”.


Selve glasshåndverket bygger på meget gamle tradisjoner. Så lenge som for 3-4000 år siden var materialet kjent i Egypt, Syria, Libanon og Persia. For ca. 2000 år siden ble blåsepipa ”oppfunnet”, og er i dag i bruk som det viktigste verktøy i alle håndverksbedrifter som lager glass. Helt frem til 1900-tallet var veden den viktigste energikilden. Etter hvert overtok importert kull og deretter olje, og på Hadeland Glassverk utviklet vi fra begynnelsen av 1960-årene elektriske smelteovner, som i dag er enerådende. Selv om ovner og redskaper i prinsippet er de samme som for 2000 år siden har det selvfølgelig skjedd en rivende utvikling i denne lange perioden. Våre avsprengningsmaskiner, som gjør at vi får rund, fin drikkekant, ble innført i 1938, og året etter ble kjølerørene elektrifisert. Sliping ble også langt bedre og lettere da vi på 1950-tallet fikk slipeskiver med diamantbelegg på slipebanen


Fra den spede begynnelse på 1700-tallet var vårt hjemmemarked også Danmark – vi var jo en del av tvillingriket. Den gang var det mest kjøpedyktige publikum nettopp der, ikke minst hoffet i København. I 1814 falt dette viktige markedet bort. Først langt senere ble eksporten tatt opp igjen, og fra 1880-1914 hadde vi en betydelig eksport til England og Dominions. Den bortfalt i 1914 på grunn av tollbestemmelser i England. Fra 1950-årene hadde vi en viss eksport, bl.a. til USA og Tyskland, men denne virksomheten er i dag marginal. Siden den gang har hjemmemarkedet vært vårt hovedmarked, og her har Hadeland Glassverk en betydelig posisjon


Det var Kong Christian VI som i 1739 startet ”Det Kongelig Allernaadigst Octrojerende Nordske Compagnie”, og frem til 1814 var det Kongen eller den dansk-norske stat og noen av hans nærmeste menn som var eiere av de norske glassverkene. I 1814 var det den nyoprettede norske stat som overtok eierskapet, som etter noen år gikk over på private hender. I 1814 ble all dansk eiendom i Norge overtatt av den nye norske stat. Den nyopprettede norske stat forsøkte uten særlig hell å selge glassverkene, og først i 1824 ble de overdratt til det private. I første omgang – fra 1824 til nærmere midten av århundret – kjøpte en hel rekke bønder og skogeiere andeler i verkene. Etter hvert – på 1840-tallet – var de aller fleste andeler kjøpt opp av to familier, som reorganiserte selskapet og sørget for en enhetlig ledelse. De toneangivende og største glassverkene var Hurdal, Biri og Hadeland. I 1842 ble de slått sammen til ”Interessentskabet Hurdal, Biri og Hadeland Glasværker”. På slutten av 1800-tallet var Biri og Hurdal nedlagt, og vi hadde dessuten fått en ny selskapslov: aksjeloven. Det var derfor naturlig at navnet skiftet til ”A/S Christiania Glasmagasin” i 1898. Det var få og store aksjonærer i de første årene, men ved arv økte antallet etter hvert. I 1982 ble omsetningen av aksjene frigitt og børsnotert. På noen få år ble hele selskapet kjøpt opp av én eier, Atle Brynestad, og delt opp i en rekke aksjeselskaper. A/S Hadeland Glassverk er i dag et eget aksjeselskap som er eiet av 3 Norske AS.


I tiden fra driften kom i gang i 1765 og i 90 år fremover ble det i hovedsak kun produsert flasker, apotekerglass, medisinglass og glass til husholdningsbruk ved Hadeland Glassverk. Fra 1850-årene var Hadeland Glassverks utvalg preget av europeisk glass. I årene som fulgte reiste representanter til glassverkene i Tyskland og England, kjøpte prøver og kopierte dem hjemme. Først i 1920-årene begynte man med egen utvikling av modeller. Det var brukskunstbevegelsen som var drivkraften i denne prosessen. Med brukskunstbevegelsen forsvant den overdådige slipingen fra århundreskiftet, og i stedet kom lettere sliping, blomstersliping og etsing som dekor. Det ble også ”mote” å lage helt udekorerte glass, noe som tidligere var nesten utenkelig. Hadeland Glassverk forbindes i dag med såkalt småglass, som omfatter alt fra vinglass til boller, fat, blomsterglass, vaser og i de siste 60 år også kunstglass og krystallfigurer.